Semitten's Blog

Om semitiske forhold i og udenfor Israel

Archive for december 2012

Godt Nytår – uden jødehad

leave a comment »

Av Willy Gjøsund, 31.12.2012

Avisen Dagen skriver om Wiesenthal-senterets liste over verdens ti verste antisemitter i 2012.

På Simon Wiesenthal-senterets årlige liste over de 10 verste antisemitter og Israel-hatere i 2012 har norske Trond Ali Linstad fått 8. plassen. Senteret viser til Linstads webside der han advarer leserne om å «være på vakt mot jøder» og «innflytelsen de har i aviser, i andre media og i mange politiske organer».

Det er et faktum som ikke lenger lar seg bortforklare eller skyve under teppet, at muslimer i dag er den største trusselen for jøder. Mens de politisk korrekte mediene omtrent i hele det sosialdemokratiske Europa ivrer etter å peke på nynazismen som den fremste eksponenten for antisemittisme og rasisme, tier de ofte stille om det vi likevel ser nærmest hver eneste dag.

Nynazister og ekstreme høyrekrefter er et problem, og en trussel for jøder. Vi vet at økonomisk vanskelige tider, som eksempelvis i Hellas, har en drivende effekt på ekstreme krefter. Vi ser hvert år i Latvia og Litauen at det arrangeres marsjer til minne om Waffen SS, Hitlers beryktede halvmilitære nasjonalsosialistiske “ordensvesen”. Nasjonalistiske krefter, som ellers er gode og bevarende for et land, blir snudd til ondskap og hat – og derfor yndet brukt av venstresiden i deres politiske kamp mot høyresiden. Så misforstått og enfoldig, like fullt farlig. Den demokratiske og moderate høyresiden er like opptatt av å stå imot ekstremisme som den moderate venstresiden.

Det er både her i Norge,  i Tyskland, Frankrike og de fleste andre steder, en unison fordømmelse av disse høyreekstreme bevegelsene. Man kan nok kritiseres for ikke å ha gjort nok, men det pågår likevel en diskusjon blant aktverdige politikere for å få stoppet uvesenet.

Les mer om Linstad

Men i forhold til det som nå er hovedproblemet, er mediene – og politikerne –  forbausende tause. Noen hendelser er så graverende at de bare må nevnes, som drapene på tre jødiske skolebarn og en lærer i Sør-Frankrike i våres, eller hendelsen med den unge jødiske Ilan Halimi i 2006. Halimi ble lokket til en leilighet, der han ble bundet fast og torturert på det groveste i tre uker, med syre og brennbar væske som ble helt over ham og ble satt fyr på, fingre og ører ble kuttet, og da han ble funnet, lignet han mer på et slakt enn på et menneske. Leiligheten var i et arabisk muslimsk nabolag, og en mengde personer hadde hørt smerteskrikene hans, en mengde personer hadde sett ham og hadde vært vitne til mishandlingen. Ikke én person kontaktet politiet.

Så har vi alle de hendelsene som skjer hver eneste dag. I den muslimske verden, både her hjemme og ute, går det nå en kraftig vekkelse, en oppvåkning til islams kjerneverdier. Det kan ikke lenger bortforklares at den økende antisemittismen har med islam å gjøre. Ikke bare jødene hates, men også kristenheten – kopterne i Egypt, den kristne minoriteten i Nigeriakoptere i Libya, bare for å nevne noen eksempler, legges for et intenst hat. Det er for lettvint å bortvise kritikken med forklaringer om manglende kunnskap om de forskjellige retninger i islam, eller med at de fleste muslimer er fredelige, eller, som noen hevder, at islam er “fredens religion.”

Når Muhammed skriver om sitt intense jødehat, og tillegger dette den muslimene tror er gud, nemlig Allah, blir dette en ideologi med innebygget antisemittisme. Enhver bortforklaring hvis dette påpekes, eller som det ofte blir praktisert, latterliggjøring eller hånlige skuldertrekninger, faller på sin egen urimelighet. Treet, den muslimske ummah – fellesskapet – suger sin næring fra en rot, som alle trær. Å si at muslimers jødehat og hat mot kristne, enn si kvinneundertrykkelse, rasisme, intoleranse overfor alle andre enn muslimer, intoleranse mot homofile, alt sammen bunner i en ideologi. At det ikke finnes skikkelig demokrati eller et rettferdig lovsystem, at overgrep, voldtekter og kjønnslemlestelse ikke slås ned på – overalt hvor islam er utbredt, at muslimer i vennlige vertsland, som for eksempel Norge, yngler terrorister, alt sammen er for gjennomført, for utbredt. Alt kan ikke forklares med “marginalisert ungdom”, eller som Arbeiderpartiet later til å tro, at “arbeid til alle” løser problemet.

Linstad beskriver vold mot Israel som en «stor suksess» og støtter bruk av slagordet «Kharibat Khybarj», som er et jihad-uttrykk for terrorisme mot jøder. Wiesenthal-senteret viser også til at han hevder at «alle presidenter i USA må forholde seg til den jødiske lobbyen», noe han hevder underminerer amerikansk politikk.

Senteret peker også på at Linstad ble foreslått tildelt Kongens fortjenstmedalje i 2012, som er en anerkjennelse til personer for deres innsats i det offentlige liv, innen kunst og vitenskap. De nevner ikke at kong Harald aldri tildelte medaljen til Linstad.
Brorskapet på topp

Den norske muslimen er i godt selskap på Wiesenthal-senterets verstingliste for 2012. På førsteplass finner vi Mohammed Badie og Futouh Ard Al-Nabi Mansour, religiøse ledere i Muslimsk Brorskap i Egypt.

I tillegg til at medier og venstrepolitikere ikke vil se fakta og ta stilling, skjer det en relativisering. Slik det var for år siden, “ser” man det plutselig ikke lenger. Sosialistene har tradisjonelt vært uhyre skeptisk til religion generelt, og kristendommen spesielt, – det var ingen ende på hvor farlig og skadelig det var for småbarna å måtte be morgenbønn, synge bordvers med Gud i, eller å gå i kirke på julaften. Man gjorde narr av kristne troende, og i dag henges troende mennesker ut med den største selvfølge som pietister, mørkemenn og lignende. Jesus og Gud tøyses og tulles med i sketsjer og vitser. Prøv en gang å gjøre det samme med muslimer. Hvis de ikke selv hyler og skriker, og til og med dreper fordi deres profet eller religion “vanhelliges”, finnes det nok av islams forsvarere som taler de “undertryktes” sak. Plutselig fravikes prinsippene om at religion ikke er så bra. Man har gått fem på når det gjalt den arabiske våren, man til og med presterer å omfavne Det muslimske brorskap, og fremstiller det som “moderat” eller kanskje “relativt moderat”. Det siste er jo betegnende.

Til og med sammenligning med muslimer må jødene tåle, enda så vesensforskjellig de to problemstillingene muslimskepsis og antisemittisme er. Mens den vestlige verden opplever muslimers angrep og terrorisme, og jøder i jødenes eneste trygge havn, Israel, opplever og har opplevd trakassering, hat og terrorisme fra muslimer i seksti år, og jøder i området lenge før det, og selvfølgelig er engstelige og utrygge av den grunn, er folks hat mot jøder helt ugrunnet. Den har ingen rasjonell grunn, bortsett fra at det er jøder som utsettes for misbilligelsen og hatet. Noen mener at “religion ikke er noe å være redd for“. Vi er ikke nødvendigvis enige. Vi frykter islam, uten at dette skal få bringe oss til taushet.

I den muslimske verden finnes det snart ikke jøder. De “opplyste” politikere i Vesten snakker høyt og gjerne om det de mener er Israels diskriminerende adferd mot muslimer i landet, men tier fullstendig om muslimenes rasisme, som har ført til at det nå nesten er tomt for jøder i landene deres. Vi publiserte nylig en artikkel som omhandler jødenes skjebne i Algerie. Her hadde jødene det altså relativt godt så lenge franskmennene regjerte landet. Men da muslimene overtok, ble det andre boller. Jødene fikk i praksis valget mellom kisten eller kofferten.

SMA arbeider for opplysning, fakta og informasjon. Vi akter ikke å la oss stoppe av politisk korrekthet. Aftenposten brukte ordene “ekstremisme” om oss, og mente at vi “er med på å skape et uforsonlig hat“. Det får stå for deres regning. Historien har til fulle vist at det eneste som er riktig, er å fremholde sannheten. Så får det våge seg at enkelte støtes. Slik har det i grunnen alltid vært.

Hvis sannheten skaper hat, burde man bruke alle tilgjengelige ressurser på å finne ut hvorfor. Dette gjelder Aftenposten, og det gjelder alle som skriker opp når islam kritiseres. Vi så alle de unge muslimene som sto på Drammensveien og lyste av hat mens de knyttet nevene og sa “vi skal hevne…” Vi husker Muhammen-karikaturene som forårsaket myrderier, vold og ødeleggelse. Vi husker godt flyene som sammen med en mengde uskyldige mennesker ble brukt som bomber den 11. september 2001 i USA. Vi ser det på TV nesten hver dag, myrderiene hvor muslimene dreper hverandre fordi noen anses for ikke å være gode nok muslimer. Vi ser det så ofte at vi nesten blir blinde for det.

Det er samme islam jødene står overfor. Det er det samme intense hatet Israel må forsvare sine innbyggere mot.

Blir 2013 et godt år? Støtter vi Israel i deres kamp mot hatet og ekstremismen, da støtter vi det gode. Da støtter vi jødene så de kan leve trygt, og vi bygger opp våre egne samfunn.

kilde: Norsk Senter mod antisemittisme

Written by semit

31. december 2012 at 20:56

Lagt i Antisemitisme

Judasøre

with 2 comments

judas

Svampen som ligner et øre er opkaldt efter Judas – den discipel, som ifølge Bibelen forrådte Jesus med et kys, så ypperstepræstens vagter vidste, hvem de skulle arrestere. Enden på historien blev som alle ved, at Jesus blev korsfæstet – og Judas fortrød, hvad han havde gjort og gik bort og hængte sig. Judas er siden da blevet berømt, eller rettere berygtet, som en ond forræder.

Der står ikke noget i Bibelen om, hvilken slags træ, Judas hængte sig i. Men her i Norden fortæller legenden, at Judas valgte et hyldetræ. Der, hvor Judas øre ramte træet, voksede Judasøret ud. Måske er legenden opstået, fordi de kristne præster ikke kunne lide, at folk betragtede hyldetræet som et helligt træ. Man sagde at ”hyldemor” – altså gudinden Freja – boede i hyldetræer, og man måtte ikke fælde et hyldetræ uden at plante et nyt. Den slags hedensk overtro var noget skidt, som præsterne gerne ville udrydde med kristen overtro: nemlig at hyldetræet var forbandet. Hvem ved?

Er det her starten af antisemitisme eller hvad siger læserpanelet?

Written by semit

31. december 2012 at 18:08

Lagt i Israel

Abbas vil have gang i forhandlinger

leave a comment »

Abbas vil have gang i forhandlinger.

Muligvis dropper Abbas den palæstinensernes selvstyremyndighed (ofte kaldet PA) hvis ikke der snart sker fremskridt i fredsforhandlingerne. Omvendt er netop opløsningen af PA et skridt, frem eller tilbage vil tiden vise. PLO, HAMAS, HEZBOLLAH og Syrien og store dele af Israel er slet ikke indstillet på en 2-statsløsning af Israel og dens territorier, så en 1-statsløsning kan være at foretrække. Det vil afslutte debattten om 2 stater samt give alle indbyggere lige villkår hvilket vil gøre araberne i nabolandende grønne af misundelse, da levestandard, lønninger, uddannelse og lægehjælp er langt bedre i Israel. I en artikel også fra idag (bladre ned) fortælles der endda om (men henvisning til ELDEROFZIYON-bloggen) at der er arabiske grupper, der søgte israelsk statsborgerskab efter den såkaldte besættelse af østjerusalem og vestbredden. Men en besættelse kræver at et landområde fra et andet land er besat, og selvom der er gået mode i at Palæstina er besat land, har landet Palæstina ikke eksisteret før Israels tropper indtog et ørkenområde med byer. Går man tilbage i historien fra 1 verdenskrig vil man vide, at det geografiske område ‘det britiske mandat Palæstina’ allerede er blevet delt i en 2 statsløsning – med Jordan som arabisk/muslimsk og Israel som jødisk. Man kunne have dannet en arabisk stat til på vestbredden mellem 1948-67 hvis Jordan delte deres eget område op i 2 dele, hvoraf vestbredden er ubetydelig i forhold til Jordans areal.
Selve ideen om at Palæstina er besat opstod først i 1960erne under PLO. Før den tid var vestbredden – vestbredden, men i virkeligheden en ny navngivning for Judæa og Samaria, der er områdets historiske navne.

Hvad synes læserne? Er en 1-stats-løsning at foretrække og hvad kræver det af alle parter ?

Written by semit

31. december 2012 at 16:59

Lagt i Israel

Hvad de danske medier glemte

with 2 comments

De danske medier har glemt at omtale eller skrive om Human Rights Watch rapport, som fortalte, at palæstinenserne under angreb fra GAZA i efteråret 2012, brød krigsregler ved at sende raketter ind over civile mål i Israel.

Læs rapporten (på engelsk) nedenfor.

Sidst, men ikke mindst, har Flemming B., en god ven af Israel og en flittig skribent, skrevet den velskrevne kronik til Politiken (se nederst), som de “desværre” ikke kunne finde plads til.

Gaza: Palestinian Rockets Unlawfully Targeted Israeli Civilians [1]
Residents Describe Deaths, Destruction from Attacks
December 24, 2012
(Jerusalem) – Palestinian armed groups in Gaza violated the laws of war during the November 2012 fighting by launching hundreds of rockets toward population centers in Israel [2].

About 1,500 rockets were fired at Israel between November 14 and 21, the Israel Defense Forces reported. At least 800 struck Israel, including 60 that hit populated areas.

The rocket attacks, including the first from Gaza to strike the Tel Aviv and Jerusalem areas, killed three Israeli civilians, wounded at least 38, several seriously, and destroyed civilian property. Rockets that fell short of their intended targets in Israel apparently killed at least two Palestinians in Gaza and wounded others, Human Rights Watch said.

“Palestinian armed groups made clear in their statements, that harming civilians was their aim,” said Sarah Leah Whitson [3], Middle East director at Human Rights Watch. “There is simply no legal justification for launching rockets at populated areas.”

Under international humanitarian law [4], or the laws of war, civilians and civilian structures may not be subject to deliberate attacks or attacks that do not discriminate between civilians and military targets. Anyone who commits serious laws-of-war violations intentionally or recklessly is responsible for war crimes.

During and after the November fighting, Human Rights Watch interviewed witnesses, victims, and relatives of people killed and injured by rocket attacks in Israel, as well as Israeli officials from two communities struck by rockets, and a spokesperson for the Israeli emergency medical services.

Human Rights Watch research in Gaza found that armed groups repeatedly fired rockets from densely populated areas, near homes, businesses, and a hotel, unnecessarily placing civilians in the vicinity at grave risk from Israeli counter-fire.

The Palestinian armed groups that are known to have launched rockets at Israel – Hamas’ Izz el-Din al-Qassam Brigades, Islamic Jihad’s Saraya al-Quds Brigades, and the Popular Resistance Committee’s Nasser Salahaddin Brigades – at times said that their attacks targeted civilians or they sought to justify the attacks by calling them reprisals for Israeli attacks that killed civilians in Gaza.

On November 18, for example, the al-Qassam Brigades announced [5] that it had launched a Fajr 5 at Tel Aviv “as a response for the ongoing aggression against Palestinian people.” The Nasser Salahaddin Brigades stated on November 10 that it had launched four rockets at Israeli communities close to Gaza as a “revenge invoice” for Israeli shelling that had killed four Palestinian civilians.

The laws of war prohibit reprisal attacks against civilians, regardless of unlawful attacks by the other side, Human Rights Watch said. Statements by armed groups that they deliberately targeted an Israeli city or Israeli civilians are demonstrating their intent to commit war crimes.

Hamas, the ruling authority in Gaza, is obligated to uphold the laws of war and should appropriately punish those responsible for serious violations, Human Rights Watch said.

During the November fighting, Palestinian armed groups launched rockets that reached further into Israel than ever before, with eight rockets reportedly striking or being intercepted in the Tel Aviv area and three near Jerusalem. Hamas’ al-Qassam Brigades stated on November 22 that armed groups during the fighting had launched 12 long-range rockets, one toward the city of Herzliya in the Tel Aviv district and three toward Jerusalem.

Israel’s Internal Security Agency (ISA) said [6] that about half of the rockets fired into Israel were short range, reaching up to 20 kilometers; slightly less than half were medium range, reaching 20 to 60 kilometers, and less than 1 percent were long range reaching over 60 kilometers.

The Israel Defense Forces said [7] that its “Iron Dome” anti-rocket defense system intercepted more than 400 rockets during the November fighting. Of the rockets that hit Israel, the vast majority landed in open areas, causing no injuries or damage.

In addition to the locally made Qassam rockets and Soviet-designed Grad rockets long used by Palestinian armed groups, the Qassam Brigades announced that it had launched a locally made larger rocket, called the M75, as well as Iranian-produced Fajr 5 rockets. Officials from Hamas and Islamic Jihad said that Iran had supplied Palestinian armed groups with military support.

The Guardian newspaper quoted [8] an Iranian military official’s statement to Iranian media that Iran had not supplied rockets but had provided technical information to Palestinian armed groups that enabled them to build their own Fajr 5 rockets. The Fajr 5 has a reported range of 75 kilometers, capable of reaching the Tel Aviv metropolitan area from Gaza, with 90 kilograms of explosives in its warhead.

Supplying weaponry to a party to a conflict knowing that it is likely to be used to commit war crimes constitutes the aiding and abetting of war crimes, as demonstrated in the April conviction of former Liberian president Charles Taylor by the Special Court for Sierra Leone.

Civilian Victims
The three Israeli civilian deaths came from one rocket that struck an apartment building in Kiryat Malachi near Ashdod around 8 a.m. on November 15, killing Aharon Smadja, 48, Mira Scharf, 25, and Yitzhak Amsalem, 24. Two men and an 8-month-old baby were wounded.

A statement [9] by Hamas’s al-Qassam Brigades claimed responsibility for launching five Grad rockets at Kiryat Malachi that day at 7:50 a.m.

The Israeli emergency medical service, Magen David Adom [10], said that during the November fighting, medics treated thirty-eight civilians wounded by rockets, three of them severely and four of them moderately. The wounded included a 50-year-old man in Ashkelon, whose foot was traumatically amputated by a rocket blast; a man in Ofakim who was severely wounded when a rocket hit the car in which he was riding; and a 43-year-old man in the Zeelim area who suffered severe injuries to his upper body from rocket shrapnel.

Kfir Rosen, a 26-year-old state employee, described a November 20 rocket blast that injured him in the shoulder and leg:
The things in the house flew around, doors were blown out, the whole building shook. A splinter from the rocket flew past and scraped my throat. After the explosion we couldn’t see a thing; it was all full of smoke and dust. A [concrete] block from upstairs hit my shoulder, and another hit the back of my hip.
Rockets also destroyed civilian property including homes and schools. On November 20, a rocket tore the roof off a school in Ashkelon.

Some rockets launched by Palestinian armed groups fell short and struck inside Gaza. On November 16, a rocket that appears to have been launched from within Gaza hit a crowded street in the Gazan town of Jabalya, killing a man, 23, and a boy, 4, and wounding five people.

Launching from Residential Neighborhoods
Human Rights Watch interviewed four witnesses to rocket launches from densely populated areas inside Gaza, and heard second-hand reports about many more. Unlike during previous fighting, armed groups seem to have fired many rockets from underground tunnels, opening a hatch to launch the munition.

One rocket was launched on November 20 at around 1:30 p.m. just off Wehda Street in Gaza City, about 100 meters from the Shawa and Housari Building, where various Palestinian and international media have offices. “I saw it [the rocket] go up and heard it, and then smoke was in the office,” a witness said.

One man said he saw a rocket launched from the yard of a house near the Deira Hotel in central Gaza City, though he could not recall the date.

International and Palestinian journalists traveling around Gaza during the fighting told Human Rights Watch that they did not see any Palestinian militants moving in the open, suggesting that Hamas has developed a network of tunnels for personnel and perhaps rockets.

Under the laws of war, parties to an armed conflict are required to take all feasible precautions to protect civilians under their control from the effects of attacks and not to place military targets in or near densely populated areas. Human Rights Watch has not been able to identify any instances in November in which a Palestinian armed group warned civilians to evacuate an area before a rocket launch.

The rockets launched by Palestinian groups cannot be aimed precisely enough to target military objectives in or near civilian areas, Human Rights Watch said. Under the laws of war, such weapons are therefore indiscriminate when used against targets in population centers. The absence of Israeli military forces in the areas where rockets hit, as well as statements by leaders of Palestinian armed groups that population centers were being targeted, indicate that the armed groups deliberately attacked Israeli civilians and civilian objects.

Human Rights Watch has repeatedly condemned [11] indiscriminate rocket attacks on Israeli population centers, as well as Hamas’ failure [12] to hold anyone accountable for those attacks. Human Rights Watch reiterated those condemnations.

The November 14 to 21 hostilities between Israel and Hamas and armed groups in Gaza involved unlawful attacks on civilians by both sides. Four Israeli civilians and at least 103 Palestinian civilians died during the fighting. The fourth Israeli civilian, an Israeli Bedouin named Alayaan Salem al-Nabari, 33, was killed on November 20 in a mortar attack in the Eshkol Regional Council area that reportedly wounded several soldiers. According to the Israeli Ministry of Foreign Affairs [13], he was accompanying his cousin who works for a company that builds tents for the military.

“A limited military arsenal that relies on largely indiscriminate rockets does not justify a failure to respect the laws of war, which apply to all sides in a conflict whatever their capabilities,” Whitson said. “As the ruling authority in Gaza, Hamas has an obligation to stop unlawful attacks and punish those responsible.”

Rocket Attack Cases

Kiryat Malachi
On November 15, at around 8 a.m., a “Grad” type rocket struck the top two floors of a four-story apartment building in Kiryat Malachi, a town of 20,000 people 25 kilometers north of Gaza. The rocket killed Aharon Smadja, 48, Mira Scharf, 25, and Yitzhak Amsalem, 24. The blast wounded Scharf’s husband, Shmuel, and the couple’s 8-month-old boy. The rocket also wounded Boris Chorona, 52, a deliveryman who had been standing outside the building.

Smadja, a rabbi, lived on the third floor of the building with his wife and their four children, his cousin Rachel Gueta told Human Rights Watch. Gueta, who spoke with residents of the building, said that a warning siren sounded – Israel’s “Color Red” system, which alerts residents of incoming rockets – and that Smadja, his wife, and children went downstairs to a designated protected area inside the building. Smadja then heard Amsalem’s mother calling her son to come to the protected area, and Smadja went upstairs to get the younger man. The men were reportedly killed while standing next to a window in Amsalem’s apartment.

“The rocket hit the fourth floor and penetrated through to the third,” destroying the Smadjas’ apartment, Gueta told Human Rights Watch. “The police let [Smadja’s wife] go back to the apartment once to get some clothes. Her kids said, ‘You came back with clothes, but not with dad.’”

Gueta said that Smadja’s corpse was badly disfigured from the blast. “The funeral was horrible. The nylon that was supposed to cover the body was not closed properly. And two sirens sounded during the funeral. We had to run to [a protected area in] the synagogue.”

Chorona, a furniture deliveryman from Tiberius, was standing outside the apartment building when the rocket hit. Chorona’s daughter-in-law, Roxanna, told Human Rights Watch that he was “waiting by the [delivery] truck” when shrapnel from the rocket almost completely severed his hand. Doctors “saved his hand but it doesn’t function,” she said. “A splinter from the rocket hit the nerve. He can’t work. He needs his wife’s help to shower and eat.” The rocket also badly damaged the truck.

A Kiryat Malachi spokesman, Yossi Peretz, told Human Rights Watch that the rocket was the only one that has hit the town.

Rishon LeZion
On November 20 at about 6 p.m., a rocket that Israeli media identified as an Iranian-produced Fajr 5 struck the top two floors of a seven-story apartment building in Rishon LeZion, a city of 220,000 about 60 kilometers northeast of Gaza.

Kobi Mordechai, 31, a gas station attendant, lived with his wife and three young children in an apartment on the sixth floor. The family and a friend were home when the siren sounded, he said:
We ran into the shelter [in the hallway outside the apartment], all six of us. Then we heard a huge explosion. I went out of the shelter but couldn’t see a thing. The electricity was gone, and everything was full of smoke and what looked like fire, so we went back in. Only when someone came to get us and we left the building did I understand it had been my apartment. The rocket was in my house ­– it hit my house directly. The whole place is in ruins; almost nothing is left. We managed to get just a few things out. The kids saw our house on television; they saw their shelter, their toys. They asked their grandmother, “Grandma, will you also not have a house soon?”
Kfir Rosen, a 26-year-old employee of the Rishon LeZion municipality, lived with his parents and brother on the second floor of the building. His parents were not home at the time. Rosen told Human Rights Watch that he heard the “Color Red” early-warning siren and warned his brother to go to their shelter, but his brother said that he wanted to see the rocket intercepted by Israel’s “Iron Dome” anti-rocket missile system. He told Human Rights Watch: “I asked myself, ‘What’s the chance that the rocket will actually fall on me of all places?’ and we stayed on the balcony. The siren stopped, and about 20 seconds later we heard an enormous boom.” He said that pieces of his building struck him in the shoulder and hip.

Rosen said that the rocket “made a big hole in the balcony on the third floor above mine, and then fell down to the neighbors’ lawn. Even the apartments in the adjacent building were damaged by the blast.” He said police “only gave us minutes to retrieve a few things” from the building, because “they say the upper floors might fall down, the structure isn’t safe.” Rosen and his family are living in a hotel while the building is repaired.

The armed group that fired the rocket apparently packed it with anti-personnel shrapnel. “Lots of tiny balls that were inside the rocket flew out all over the place” when it hit, Rosen said. Small holes that he said were caused by the shrapnel had pockmarked the wall of the building and another building across the street.

Ashdod
On November 17 at around 8 a.m., a rocket struck a private home in Ashdod while five people were there, badly damaging the house and wounding the mother. A daughter, 22, who was not in the house at the time, said her father, mother, 14-year-old sister, brother-in-law, and 2-year-old niece were at home when the rocket struck. The woman said she saw the house a few hours after the explosion:
We don’t have a shelter at home, so they were all hiding in my room, which is on the bottom floor and has fewer external walls. We had two floors, and the top floor is what saved my family. An iron beam stopped the rocket; it exploded on the top floor. A brick flew and hit my mother in the head. When I arrived at the house, it was just awful. I didn’t know that this is what a rocket does to a house; the news doesn’t really show you. My little sister’s room doesn’t have a ceiling anymore. My niece started to wet her bed. After that, when there were [rocket] sirens, she’d go into the shelter shaking and crying.
Rockets struck Ashdod repeatedly during the fighting, including rockets that hit a residential area on November 16 and a store on November 20.

Sderot
Residents of Sderot, a residential community near the Gaza perimeter that was first struck by rockets from Gaza in 2002, described near-hits from rockets that exploded during the eight-day conflict.

“We couldn’t leave our houses for a week; we were constantly in the shelters,” Shirly Seidler, 25, a journalist with Yedioth South who lives in Sderot, told Human Rights Watch. Residents have 10 to 15 seconds after the rocket siren sounds to enter a protected space, she said.

One rocket hit the house across the street from her home in Sderot:
We ran to the shelter when we heard the siren, then heard two really strong blasts that made the house shake. It had hit the house across the street from ours. There were gas balloons where the rockets had fallen, and we thought we’d have to evacuate. We were running around barefoot in our pajamas, and there were a few moments of real panic, with ambulances, police, police sapper units, and bulldozers digging out the rocket.
Many Sderot residents moved away due to fear of rocket strikes. “I know a lot of people with children who got up and left” during the fighting, Seidler said.

Rotem Ochana, 25, an employee at Sapir College, said that a rocket hit the basketball court across the street from his house. He also witnessed several interceptions of rockets by Israel’s “Iron Dome” anti-rocket system on November 16, while driving near the Ad Halom junction outside Ashdod. He said:
The sirens began, so I pulled over, and there was a bus and two other private cars that also stopped on the side of the road with me. There were four sirens in a row, and we saw all the interceptions over our head. I saw two kids running from place to place and a hysterical mother trying to grab them. Once the sirens ended, I got back in the car to get to a shelter, and a fragment from the interception fell and broke my windshield on the driver’s side. After that, I didn’t leave the house again until everything calmed down. It made me realize how bad it must be on the other side [for Gaza residents] where they have no sirens or shelters.

Ashkelon
In response to questions from Human Rights Watch, the Ashkelon municipality spokesperson said that 36 rockets struck the city during the November fighting, and that Israel’s “Iron Dome” system intercepted an additional 60 rockets that would otherwise have hit.

Rockets seriously damaged the Mekif Bet and Ronson schools in the central Kiryat Hachinuch area. Shrapnel from the rocket traumatically amputated a man’s foot near Zipora House, a building across the street from the Rambam religious school. Shrapnel also penetrated and severely damaged the car he had been driving, the spokesperson said.

Politiken har et medansvar. Kald det debat.

Skriv til Politikens debatsider.
Sådan lyder opfordringen til avisens læsere. Ifølge Politikens Nudansk ordbog betyder debat drøftelse eller diskussion. Med det in mente kan man forvente, at Politiken ønsker diskussion eller drøftelse af læsernes mening om emner, der behandles i avisen, udveksling af meninger og synspunkter mellem læserne, og mellem læserne og Politikens fast stab af skribenter. Men hvordan har debatten i Politiken det så? Absolut fremragende, for hver dag får avisen flere læserindlæg, end det er muligt at bringe, hvis man skal tro den venlige besked, som en læser får, når et læserbrev vejes og findes for let. Men den venlige besked tilslører tilsyneladende også et bevidst ideologisk debattaktisk valg, hvor bestemte holdninger holdes ude eller kun sjældent levnes plads.
Da Hamas i slutningen af oktober i år fejrede Qatar emiren sheikh Hamad bin Khalifa al Thani’s statsbesøg i Gaza med et festfyrværkeri af ca. 70 raketter og mortergranater ind over det sydlige Israel var kun få i tvivl om, at den næste Gazakrig, som en udfordring til det palæstinensiske selvstyre og afstemningen i FN’s generalforsamling d. 29/11 om en opgradering af det palæstinensiske selvstyre til observatørstatus, var lige om hjørnet. Den udeblev heller ikke, så emirens gave på lidt over to milliarder kroner til genopbygningsprojekter af Gazas miserable infrastruktur var kærkommen.
Modsat Information, Jyllandsposten og Kristeligt Dagblad var der ingen debat i Politiken om den korte, men alligevel alt for lange krig. Politikens læserskare er tilsyneladende blindt loyale overfor både Politikens officielle linje og avisens tunge panel af mellemøsteksperter. Hvis det er sandt, så mente Politikens læsere det samme og er blot et ekko af den officielle linje og ekspertpanelet.
I kølvandet på krigen advokerede Politiken for et dansk ja i FN til en opgradering af selvstyrets status. Avisen intensiverede på kultur- og debatsiderne i de sidste par uger op til afstemningen sit togt i sagens tjeneste. I flæng kan nævnes interview med den revisionistiske israelske historiker Ilan Pappe, en lind strøm af prosa fra Rune Engelbreth Larsen og Herbert Pundik, ph.d studerende Leila Stockmarr, og endda et læserindlæg fra forhenværende udenrigsminister Kjeld Olesen fandt vejen. Dette er der absolut intet odiøst i. Men opfattelsen af Politikens bevidste ideologiske, debattaktiske valg understreges af, at der i perioden fra f.eks. d. 24/11 frem til blot d. 30/11, dagen efter afstemningen, ikke var et eneste læserindlæg, der modsagde eller blot anfægtede de synspunkter, der bragtes til torvs af de ovenfor nævnte skribenter. Avisens ønske om en levende og skarp debat om samfundets vigtigste emner gælder ikke den trykte udgave af avisen. Eller var det fordi emnet ikke var vigtigt nok?
Selv om numerisk ligevægt mellem for og imod i en debat ikke er et ønskeligt mål i sig selv – for så udvandes debatten og mister sin værdi – så er tilstanden på Politiken bekymrende. For det første kan man kun blive nervøs på avisens og ekspertpanelets vegne. Undrer de sig aldrig over, at deres synspunkter på den længstvarende konflikt i Mellemøsten ikke længere anfægtes af avisens læsere? Det skete trods alt i Pundiks tid som chefredaktør, både til højre og venstre. Nu sidder Pundik og de andre i elfenbenstårnet, ser sig selv i spejlet, nikker selvforstående og siger til sig selv: Vi alene vide. For det andet, men nok så væsentligt, så er eksperterne ofte i selvsving, hvor en egentlig analyse eller udfordrende betragtninger på deres ‘ufejlbarlige’ holdninger er en by i Rusland.
Pundik, dansker og israeler, ikonet på moderation og hæderlighed, synes at have mistet den kant til alle sider, han besad, da jeg som medlem og et ukendt ansigt sammen med andre i den danske gren af den israelske fredsbevægelse sad i Dakiv’s lokaler i Rewentlowsgade i København på et møde, hvor også en repræsentant fra Israels ambassade deltog, og hørte på Pundiks spændende analyser under den første golfkrig, da Irak sendte sine scudmissiler ind over Israel. Det er gammel strøm i ledningen. I dag styres, men også svækkes Pundiks analyser af hans åbenlyse foragt for højrefløjen i israelsk politik, især Netanyahu og Liberman. Og det er synd, at Punkdik på dette punkt ikke kan holde tungen lige i munden. Pundik anførte d.26/11 efter afslutningen på Gazakrigen, at ‘Hamas kun kan knækkes med fred’ og ænsede ikke, at Hamas’s held med atter at trække Israel ind i en krig faktisk gav afstemningen i FN en uventet stor opbakning til Abbas’s målsætning: En højere status i FN. Pludselig stod vestens tøvende demokratier – af frygt for Hamas og en ny krig – i kø med despoterne for at støtte Abbas. Pludselig fik udenrigsminister Villy Søvndal det skub, der hindrede ham i første omgang at ‘lukke selvstyret ind af bagdøren’. I dag ved Abbas og Hamas, at Hamas’s raketter uventet gavnede hans sag i FN. Derfor er en palæstinensisk stat på Vestbredden ikke pr. definition et effektivt modtræk mod Hamas, men derimod en udvidet platform for Hamas.
Også den israelske historiker Ilan Pappe, én blandt flere kendte israelske venstrefløjshistorikere, blev støvet af, og med ukritisk hjælp fra Camailla Stampe og Tarek Omar, hvis dagsorden ikke var at udfordre Pappe på hans absolutte tro på marxismen og dens indflydelse på hans syn på konflikten, fik han frit lov til at lancere sit særlige syn på denne: “Stop det israelske vanvid”. Pappe, der ser tostatsløsningen som en tåbelighed, erkender åbent, at hans kærlighed til Palæstina kun matches af hans afsky for staten Israel, og hans ofre og helte i konflikten er palæstinensiske kvinder, børn, arbejdere og bønder. At de undertrykte palæstinensiske kvinder faktuelt kun spiller en ubetydelig rolle i kampen mod ‘det israelske vanvid’, er ligegyldig. Som historiker må jeg konstatere, at Pappe måske kunne blive en god historiefortæller, men han er en elendig historiker, der ikke viger tilbage for at øve vold på enhver form for videnskabelig hæderlighed. Andre israelske historikere, Benny Morris, Avi Schlaim og Tom Segev, er ikke rabiate og venstrefløjsagtige nok. Politikens agenda var klar og blev fulgt til punkt og prikke af Camilla Stampe og Tarek Omar. Det er i orden at være et talerør for synspunkter, der taler for en enstatsløsning, blot det er en binational palæstinensisk enstatsløsning og ikke en jødisk enstatsløsning med lige rettigheder for både jøder og ikke jøder.
Men inden historiens vingesus fra Pappe med Stampe og Omar toner bort: Politiken havde ikke behøvet at hive en marxistisk israelsk historiefortæller ind på avisens kultur- og debatsider for at eksponere ufornuftig omgang med historie som videnskabelig disciplin i en tvivlsom sags tjeneste: dæmonisering af zionisme. I februar i år – da der var agurketid i selve den israelsk-palæstinensiske konflikt, rettede Politiken sit fokus mod de kristnes situation i Mellemøsten, som gennem flere årtier er blevet stærkt forværret, og hvor de kristnes andel af befolkningen i de arabiske lande og selvstyreområderne er faldet drastisk.
I en velskrevet, men i øvrigt forplumrende og groft manipulerende artikel ‘Der er ingen fremtid for de kristne i Mellemøsten’, anførte Marcus Rubin, at ‘kristne i Mellemøsten har overlevet det romerske imperium, islamiske dynastier, fransk og engelsk imperialisme, panarabisme, kommunisme og zionisme’. Selvom Rubin ikke er uddannet historiker som undertegnede, så er det en dumsmart sætning, hvor Rubin tilsyneladende umotiveret, kun styret af sit kritiske forhold til Israel og zionismen – ja, igen, igen, og ikke mindst den nuværende regering under Netanyahu – trækker zionismen ind i en artikel om de kristnes situation i Mellemøsten i en kæde af historiske begivenheder, der er fuldstændig malplaceret og på grænsen til det platte. Men for de fleste læsere er det sikkert blevet slugt råt. Jo, Jo – de zionister er altid nogle værre nogen.
Man kan ikke lade være med at tænke på, hvilket ramaskrig, der kunne hav lydt, hvis denne sætning var blevet formuleret i Kristeligt Dagblad eller Jyllandsposten af en af Dansk Folkepartis mange præster på følgende måde: At kristne i Mellemøsten har overlevet det romerske imperium, islamiske dynastier, fransk og engelsk imperialisme, panarabisme, kommunisme og jøder. Det gjorde den så ikke, men det ville have klædt Rubin, der afgjort ikke skinner smukt i denne sag, at have overvejet, om der er vandtætte skodder mellem den kritiske, men også ofte perfide opfattelse af zionisme og en generel negativ opfattelse af jøder hos alle dele af befolkningen.
Udsagnets tendentiøse og misvisende indhold sættes i relief af, at det romerske imperium, islamiske dynastier, fransk og engelsk imperialisme, panarabisme og kommunisme er afgået ved døden i Mellemøsten, men det er zionismen ikke. Og bortset fra dette – Rubin ved godt som lægmand udi historiedisciplinen, at det romerske imperium bekæmpede den kristne kirke indtil kirken med Konstantin d. Store ‘besejrede’ romerrigets gudelære. Og efterfølgende, at kun islamiske dynastier og kommunismen har undertrykt kristne. Kristne har ikke lidt overlast fra hverken fransk eller engelsk imperialisme, tværtimod – og heller ikke zionismen. Rubin skaber et falsk billede i læserens bevidsthed ved at slå zionisme i hartkorn med fortidens undertrykkende politiske, religiøse og økonomiske systemer. Denne del af kronikken kan passende rundes af med, at Israel er det eneste land i Mellemøsten, hvor antallet af kristne siden 1948 er steget; i modsætning, som anført, til den arabiske verden, herunder Gaza og Vestbredden, hvor antallet er faldet drastisk. Og kristne flygter stadig fra denne del af verden.
Heller ikke disse rubinske eskapader, der på ingen måde står i skyggen af Pappes måde at skrive historie på, blev anfægtet på Politikens kultur- og debatsider. Det eller de indlæg imod Rubins artikel, der var, blev vejet og fundet for lette af avisens debatredaktion. Naturligvis. Kun tåber håber.
Lad mig gå endnu et skridt tilbage i rækken af tragiske hændelser mellem Israel og palæstinenserne. Goldstonerapporten, der fulgte efter den første Gazakrig, fremkaldte over flere dage og uger store overskrifter i Politiken og andre dagblade. Men da Goldstone senere trak væsentlige dele af rapporten tilbage vedrørende de anklager, som rapporten rettede imod Israel, kunne det, så vidt jeg erindrer, kun blive til en kort nyhedsnotits i Politiken. Også her var billedet det samme. Det eller de indlæg, der var imod Politikens måde at tackle dette på, blev vejet og fundet for lette af avisens debatredaktion.
Listen med eksempler er legio, men i stedet for at fortsætte i denne rille kan man spørge sig selv, hvorfor Politiken forfølger en elitær dybest set censurerende linje grænsende til arrogance – i hvert fald når det gælder konflikten mellem Israel og palæstinenserne. Naturligvis findes svaret på dette spørgsmål i redaktionslokalerne hos Politiken, men om man kan få en reaktion fra redaktørerne, der sidder trygt bag retten til at holde kritik ude, er en anden sag.
Selvom partipressen på venstrefløjen afgik ved døden over en 30-årig periode, først Minavisen i 1982, sidenhen Land og Folk i 1991 og Det Fri Aktuelt i 2001, så lever dens fordummende ånd i bedste velgående på Politiken, hvor den ensidige opinionsfabrikation og opinionsstyring gøres til en dyd på Mellemøstkonflikten. Og der er heller ingen tvivl om, at avisen, ud over i et omfang stadig at appellere til den traditionelle læserskare, favner de holdninger, der kom til udtryk i disse partidagblade, især Aktuelt. Politiken er en symbiose af det gamle Aktuelt og sig selv, mest Aktuelt og mindre sig selv med et strejf af Land og Folk, når der ryger finker af panden. Set ud fra ejernes interesser – JP/Politikens hus – så er det en rigtig god forretning. For selvom Aktuelt forsvandt, så er socialdemokraterne ikke forsvundet. Heldigvis skal det dog siges. Fandtes Politiken ikke, er der næppe andre, der ville kunne udfylde Politikens plads, og det samlede læserantal ville utvivlsomt dale. En ting er dog at have en partilignende linje, en rød linje i modsætning til en blå linje, som er sundt i sig selv, men noget andet er, at denne linje ikke tillades at blive sagt imod. Politiken, der engang stod som organet for den højeste oplysning, står i dag som organet til sløring og mørklægning af læsernes sanser.
Som antydet under de rubinske eskapader, er der risiko for, at ubefæstede sjæle i Politikens læserskare får sværere og sværere ved at skelne mellem positiv og hadsk kritik af Israel og zionisme. Skridtet herfra til jødehad, er ikke stort. Og selvom det på ingen måde er avisens hensigt at bidrage til dette, så synes det at blive mere og mere synligt hos venstrefløjens arbejdere og åndsarbejdere. At der bæres ved til dette, er senest og bedst illustreret med følgende overskrift i politiken.dk: “Palæstinensisk teenager med legetøjspistol skudt af israelere”. Den første reaktion, når overskriften springer i øjnene, er naturligvis forfærdelse. Åh nej. Er det en af de begivenheder, som alle israelere og jøder nu skal gøres ansvarlige for? Efter at have læst artiklen, må man hovedrystende spørge sig selv: Hvor var de ansvarlige palæstinensere henne, der kunne have forhindret en utvivlsomt frustreret 17-årig ung palæstinenser i at bringe sig i det israelske grænsepolitis skudlinje ved at stå og vifte med en legetøjspistol, der på afstand ikke opfattes sådan, men derimod som en potentiel dødelig trussel? Det, der sidder i baghovedet hos læseren, er, at en palæstinensisk teenager med en legetøjspistol blev skudt af israelerne. Og det er jo rigtigt, men omstændighederne bliver hurtigt glemt. Ofte tænker og husker vi i overskrifter og gerne de overskrifter, der passer ind i vores virkelighedsopfattelse.
Politiken har et medansvar. Kald det debat

Written by semit

31. december 2012 at 14:50

Lagt i Israel

Når Israel prøver at sikre israelske og arabiske civile liv

leave a comment »




En engelsk militæransvarlig taler til FN og forklarer, at Israels militære opførsel i forbindelse med at forsvare Israels civile befolkning, er historisk flotte under hensyntagen til tab af civile liv, også blandt fjenden. Desværre er en sådan video eller udtalelse ikke særlig interessant for pressen, som heller fokuserer på at udstille det israelske militær som en aggressiv enhed.

Written by semit

31. december 2012 at 14:37

Lagt i Israel

Den jødiske stat

leave a comment »

</br>

Et lille filmklip fra Israel. Filmen leger med tanken om, at Theodor 

Herzl kom på besøg i Israel i dag, og stiller sig selv spørgsmålet, om den

historiske beslutning at skabe en jødiske stat, nu også var den rigtige beslutning. Se filmen her:

Written by semit

31. december 2012 at 14:29

Lagt i Israel

The Arabs of “East Jerusalem” who want to integrate with Israel

leave a comment »

Written by semit

31. december 2012 at 14:24

Lagt i Israel

Palæstinenserne nægter fortsat at sætte sig ved forhandlingsbordet

leave a comment »

outrage

Mens FN og EU kappes om at fordømme Israel for at bygge i Østjerusalem, nægter palæstinenserne fortsat at sætte sig ved forhandlingsbordet. Medierne glemmer at nævne at nogle af disse bebyggelser er til arabiske borgere.
Mens al fokus ligger på disse bygningsprojekter kan jeg ikke lade være med at stille et spørgsmål: hvor er harmen? Harme over hvad, tænker du sikkert. For de der ønsker fred er svaret meget simpelt. Da Meshaal talte i Gaza for et stykke tid siden ved jubilæumsfestlighederne, og opfordrede til Israels udslettelse, burde hele verden have protesteret i harme.
Da talen kom, var europæiske ledere i fuld gang med at udarbejde en udtalelse der fordømmer Israels beslutning om at føre planerne for bosættelsesbyggerier i det kontroversielle E1 område ud i livet. Fordømmelser af Israel er ingen sag for EU, men da det blev foreslået at fordømmelsen også skulle nævne at en palæstinensisk leder opfordrede til udslettelse af Israel foran tusindvis af jublende støtter, og med en kulisse bestående af en raketattrap af Iransk design, tøvede europæerne.
Ifølge israelsk medier var der fire europæiske lande – Danmark, Finland, Portugal og Irland – der ønskede udelukkende at fordømme Israel uden at nævne Hamas’ ord, på trods af gruppens egentlige udtryk for ønkse om folkedrab. Mere diplomatiske kræfter vandt dog, og den frygtelige tale blev meget kort nævnt i det endelige EU dokument.
Enhver der ønsker at gøre det mindste for fred mellem israelere og palæstinensere bør stå frem i støtte for de der ønsker sameksistens, og på det kraftigste fordømme de der afviser andres ret til eksistens. (ye)

Written by semit

22. december 2012 at 01:29

Lagt i Israel

Flirter Søvndal med racismen / Morten Messerschmidt 15 dec 2012

with one comment

I Det Palæstinensiske Selvstyreområde er muslimer velkomne, men det er jøder ikke. Mon Søvndal har tænkt over, at det er racisme, spørger Dansk Folkepartis Morten Messerschmidt i et debatindlæg.
I Danmark ved vi, at racisme er ondt. Det lærer vi i skolen. I Danmark ved vi også, at racisme er, når man ikke kan lide folk, der ser anderledes ud. Det lærer vi af den kulturradikale bevægelse, som for tiden besidder regeringsmagten.

Tag nu udenrigsminister Villy Søvndal (SF). Forleden var Israels ambassadør til samtale hos udenrigsministeren. Ikke en hyggesnak, men skarp kritik. Israel har igen besluttet at tillade en række bosættelser på Vestbredden. Og Søvndal var vred.

Lad os se lidt på baggrunden. Alle ved, det strider mod internationale bestemmelser, hvis et land diskriminerer udlændinge, men i Det Palæstinensiske Selvstyreområde kan blandt andre jordanere, egyptere og tunesere uden vanskeligheder bosætte sig i området. De er velkomne.

Det er jøder derimod ikke.

De mødes med stenkast, maskingeværsalver og forfølgelse. Derfor må Israel – den eneste jødiske stat i et oprørt islamisk hav – beskytte dem, der vælger at bosætte sig på det dem fjendtligt stemte område.

DEN PALÆSTINENSISKE udlændingelov synes således at kunne opsummeres til, at muslimer er velkomne, mens jøder ikke er. Det har jeg lært i skolen, er racisme. Mon det var, hvad Søvndal talte med Israels ambassadør om?

Nogle vil indvende, at palæstinenserne jo ikke har noget land og således ikke kan betragtes efter almindelige folkeretlige standarder. Og det er sandt, at de ikke har noget land. Men hvorfor egentlig ikke?

Er der andre, der gør krav på Ramallah, Betlehem med videre? Sandelig nej. Det er snart 100 år siden, at Storbritannien forlod området. Jordan opgav det for 30 år siden, og ingen andre gør krav på det. Ingen omkringliggende lande vil have det. Med andre ord er det frit tilgængeligt.

Og svært er det ikke at oprette en stat. Se på Kosovo – selv de mest uduelige og korrupte institutioner kan blive anerkendt af verdenssamfundet. Hvorfor så ikke palæstinenserne? Fordi de ikke vil have, hvad der er kommet dem til del. De er ikke tilfredse med, hvad historien har tildelt dem.

Mens alle andre lande har forsonet sig med deres historie, mener palæstinenserne, at verden skal indrette sig på deres præmisser. At det land, der som følge af fem muslimske landes unisone angreb mod Israel blev besat, skal returneres. Det svarer til, at Tyskland ønsker Versailles-freden ophævet og tabte landområder tilbage. At Skåne eller Sct. Croix igen bliver dansk. Hvilket ragnarok ville da ikke opstå? Ethvert folk må forsone sig med sin historie.

Territoriet mellem Jordan og Israel tilhører ingen. For ingen gør krav på det. Hvordan kan det da være et problem, at jøder, som føler sig historisk bundet hertil, bosætter sig? Er det en besættelse? Der er ingen stat til at håndhæve en territorial ret. For palæstinensernes selvmedlidenhed afholder dem fra at udråbe en sådan. Hvilken forbrydelse begår da disse bosættere?

HER SKYLDER SØVNDAL svar på i hvert fald tre spørgsmål:

1) Er det ikke racisme, når muslimer kan bosætte sig i dette selvstyreområde, mens jøder ikke kan? I modsat fald hører vi gerne nærmere.

2) Er det en forbrydelse, når danskere efter svenske regler bosætter sig i Sverige? I modsat fald hører vi gerne, hvorfor det er en forbrydelse, der kræver ambassadørafhøringer, når jøder bosætter sig i et ikke-land, hvor der således ikke findes nationale regler.

3) Hvad forhindrer palæstinenserne i at udråbe en stat, andet end deres egen utilfredshed med det territorium, krige, som deres allierede har indledt, har givet dem?

Jeg glæder mig til at høre Søvndals svar og jeg skal sørge for, at de cirkuleres til relevante kredse, så landets definitioner af racisme kan opdateres under behørig iagttagelse af udenrigsministerens betragtninger.

Morten Messerschmidt er cand.jur. og medlem af Europa-Parlamentet for Dansk Folkeparti

Written by semit

22. december 2012 at 01:23

Lagt i Israel

Historien om Israel og dens naboer – på 11 minutter

leave a comment »

Written by semit

21. december 2012 at 17:45

Lagt i Israel

Israel åbner for 1500 nye bosætterhuse i Østjerusalem

leave a comment »

JP / Israel åbner for 1500 nye bosætterhuse i Østjerusalem.

Israel er ikke af den opfattelse, at bosættelser er en hindring for fred, fordi nye byer, bydele eller bosættelser er fredelige, fordi ikke-fred skal forbindes med tropper, raketter, terror, skyderier og krig. Men bygninger er fredelige og gør ingen skade. Hvorfor skulle bygninger være en forhindring for fred? Der ER fred omkring bosættelser og israelske byer (set bort kriminelle elementer, der er over hele verden). Der ER fred for tiden i Israel, Gaza og Vestbredden.

Written by semit

18. december 2012 at 13:46

Lagt i Israel

Pan-islamisternes anti-semitisme fra Malmø til Mumbai – Brændpunkt – JP Blogs

leave a comment »


Antisemitismen tager til i Malmö og hadforbrydelser mod jøder tager ligeledes til i Danmark. Det er der mange artikler om her på bloggen. Jyllandsposten og dens skribenter og bloggere tager det alvorligt nok til at bruge deres muligheder for at uddybe det og TV2 har for tiden indslag om islamisme i Danmark i nyhederne. Islamisme er et bredt begreb, men dækker en eller anden fundamentalistisk tilgang til koranen.

JP / Pan-islamisternes anti-semitisme fra Malmø til Mumbai

Mere om Omar Bakri på uriasposten, også links til flere TV2-nyheder.

Written by semit

17. december 2012 at 16:54

Lagt i Israel

Palæstinensisk flygtningelejr angrebet i Syrien.

leave a comment »


JP / Mange døde under syrisk flyangreb.

Det er ikke første gang at palæstinensiske grupper angribes i Syrien og det er heller ikke første gang at venstrefløjen er tavse om angreb på palæstinensere, når det ikke er i Gaza. Venstrefløjen har for vane kun at gøre opmærksom på dræbte, når det er Israel, der står bag, bakket op med demonstrationer. Mon ikke også, at der er børn blandt ofrene i det nylige angreb? Også Eldorofziyon har en artikel om det.

Written by semit

17. december 2012 at 16:19

Lagt i Israel

Hvorfor de israelske bosættelser?

leave a comment »

Written by semit

14. december 2012 at 16:25

Lagt i Israel

Gangnam style, jewish version

leave a comment »

Written by semit

14. december 2012 at 15:14

Lagt i Israel

Hamas-raket bliver til parfume

leave a comment »

JP / Hamas-raket bliver til parfume.

HAMAS fortsætter at fejre sejren over Israel. Ihvertfald mener de, at de har en sejr hjemme. Men hvori består sejren? At Israel ikke angreb med tropper og soldater men kun med fly? Eller  hvad? Det kan også være at PA er blevet anerkendt som observatørstat i FN.  Og det sætter Israel yderligere under pres, så de svarer igen med flere bosættelser på vestbredden, så deres forhandlingsgrundlag er bedre hvis der skal forhandles om en ny muslimsk stat på vestbredden. Eller endnu en palæstinensisk stat, da Jordan allerede er palæstinensisk, ikke af navn men af indhold, men det er åbenbart ikke nok med een stat, for PLO/HAMAS mener, at de oprindelige flygtninge og deres børn har ret til at bo i Israel efter Israels uafhængighedskrig. Men hvis dette er palusibelt OG der ikke skal forskelsbehandles mellem andre flygtningegrupper i verden, så skal der også tages højde for, om så ikke alle flygtninge og deres børn globalt fra 1947-2012 (f.eks) har ret til tilbagevenden fra deres oprindelige landområde. Men ender vi så ikke i ragnerock hvis flygtninge har ret til tilbagevenden efter 70 år? Tænk på Vietnam, Eritrea, Koreanerne, Indien/Pakistan/Bangladesh, Afrika og Bulgarien/tyrkiet (ved 2 verdenskrig) osv.

Written by semit

14. december 2012 at 02:06

Lagt i Israel

Borgmester: Gør meget mod jødehad

leave a comment »

Borgmester: Gør meget mod jødehad.

Nu er det også gået op for en borgmester i Københanvs kommune, at der er fare på færde for jøderne med stigende antisemitisme og anmeldte såkaldte hate-crimes, altså verbale udfald mod jøder fx på grund af deres religion, deres davidsstjerne om halsen eller synlig kalot. Jyllandsposten dykker ned i det,

Elderofziyon-bloggen, spørger sarkastisk, hvad Danmark og Jordan har tilfælles. Jo advarsler mod at vise sin religion frem fx via ritualer, davidsstjerne eller kalot.  Der er mere om det her.

Written by semit

12. december 2012 at 20:28

Lagt i Israel

37 anmeldelser af mulig antisemitisme i år

leave a comment »

JP /Råd til jøder: Skjul davidsstjernen og gem kalotten.

Mosaisk Troessamfund har modtaget 37 anmeldelser af mulig antisemitisme i år, gående fra jødefjendtlige skældsord til voldelige overfald. En stor del har fundet sted på Nørrebro eller ved synagogen i Indre By. Institut for Menneskerettigheder følger de såkaldte hadforbrydelser …

Written by semit

12. december 2012 at 15:30

Lagt i Antisemitisme

Boykot-Israel ideologien er hyklerisk

leave a comment »

Written by semit

11. december 2012 at 14:20

Lagt i Israel

Skal jordbær fra Gaza boykottes ?

leave a comment »

Hvorfor er det lige, at venstrefløjen og BDS-organisationer ønsker boykot af varer fra israelske exportører og deres territorier? Svaret vil være, at det er fordi Israel betragtes som besætter af vestbredden og Gaza. Det betyder altså at jordbær og blomster, der exporteres via Israel, også skal boykottes eller hvad?

Naturligivs har Gaza, vestbredden, jøder, israelere, palæstinensere, arabere lov til at exportere, det de ønsker, uanset om deres område er israelske, palæstinensisk, besat eller går via Israel eller hvad ?  Normalt siger extremister, at varer fra besat område skal boykottes. Det betyder også Gaza?. Boykot deres jordbær og olivenolie og blomster? Eller alternativet. Lad gaza-indbyggerne, israelere, araberne på vestbredden og jøderne på vestbredden selv bestemme, hvad de vil exportere.

Written by semit

11. december 2012 at 14:08

Lagt i Israel

Daniel Pipes: Gaza’s Not the Key, Philadelphi Is

leave a comment »

Gaza’s Not the Key, Philadelphi Is.

Så er der kommet et dybtgående forslag til løsning af konflikten mellem Gaza og Israel. Husk at trykke på DANISH i artiklen, hvis artiklen skal læses på dansk.

Written by semit

11. december 2012 at 00:30

Lagt i Israel

Verdenst ældste holocaust-overlevende på 108 år – nu på video

with one comment

Every day – life is beautiful. Tryk på billedet for at se videoen

Alice Herz-Sommer bor alene i en lille 1værelses lejlighed i det nordlige London, og mener selv, at hun en af de heldigste mennesker i live. Udover at være verdens ældste kendte Holocaust overlevende, er Alice også den næstældste person i London. Hun var en førende pianist i Prag før krigen, og selv nu fortsætter hun med at spille klaver i tre timer eller mere hver dag som Schubert, Smetana og Beethoven i en glemt stil af Artur Schnabel, der var en af hendes lærere.

Hun blev født i 1903 i Prag, der stadig var en del af det østrig-ungarske kejserrige. Hun vokser op i de jødiske kulturelle kredse i Prag, og som ung pige, kendte hun Franz Kafka, som var en meget nær ven af hendes storesøsters mand. Hun begyndte at spille klaver, da hun var fem, og tog lektioner af fornem elev af Liszt, Conrad Ansorge. Som 16årig blev hun det yngste medlem af master class på Prags prestigefyldte tyske musikalske akademi.

Alice Herz-Sommer, i Prag før krigen

Written by semit

10. december 2012 at 00:13

Lagt i musik

Hezbollah: Tel Aviv will be hit with thousands of rockets if Israel attacks Lebanon – Israel News | Haaretz Daily Newspaper

leave a comment »

Hezbollah: Tel Aviv will be hit with thousands of rockets if Israel attacks Lebanon – Israel News | Haaretz Daily Newspaper.

Nu truer hezbollah med en større kraft end HAMAS og HAMAS har lige erklæret at de ikke anerkender Israel, så der er lagt i kakkelovnen til en ny og større krig, og vesten… ja de støtter efterhånden Israels fjender, for det er meget lettere og givet øget opbakning blandt muslimerne.

Written by semit

10. december 2012 at 00:12

Lagt i Israel

Hvorfor vokser anti-israelismen i Europa? – Brændpunkt – JP Blogs

leave a comment »

Hvorfor vokser anti-israelismen i Europa? – Brændpunkt – JP Blogs.

Hvorfor mon Storbritannien og Frankrig overvejer at kalde deres ambassadører tilbage fra Israel? Kunne det mon have noget at gøre med den voksende muslimske befolkning i disse lande? Og at de efterhånden er så talstærke, at de begynder at kunne påvirke landenes udenrigspolitik?

Mrutyuanjai Mishra tuner sig ind på modstanden i europa og mellemøsten.

Written by semit

9. december 2012 at 22:27

Lagt i Israel

Opdag cancer med næsen

with 2 comments

Nu er der opfundet et apparat, der fungerer som næse, der er baseret på nanoteknologi af Hossam Haick fra Technion´s Wolfson Institute, som kan afsløre cancer og nyresygdomme i tidlige stadier. Har man fået cancer kan cellemarkørene afsløres i vejrtrækningen. Den nye næse kan opfange disse markører, når den cancerramte person ånder ud gennem apparatet. Den gør det derfor muligt at diagnosticere kræft uden blodprøver eller biopsi, og yderligere har man har resultatet med det samme. NA-NOSE hedder apparater og er under udvikling. Indtil videre er resultaterne gode  i forbindelse med diagnosticering af lunge-, prostata-, bryst- og tyktarmskræft. Teknologien er så lovende at Haick har vundet over tre millioner euros i forskningspriser. Haick, og hans forskerhold, forventer at ”Næsen” vil være på markedet i løbet af par år. Også VAXIL opfinder cancervaccine der er på markedet i ca 2018, som angriber celler med cancermarkører som MUC1.

kilde: innovativeisrael

Written by semit

9. december 2012 at 21:33

Lagt i Innovation

Der bliver ikke fred foreløbigt mellem Israel og Hamas

leave a comment »

Lørdag ankom eksillederen Khaled Meshaal fra HAMAS i Gaza By, hvor han foran sine jublende tilhængere overraskende trådte ud af en seks meter høj model af en M75-raket. Det er den samme type raketter, som palæstinenserne affyrede mod israelske byer under den blodige konflikt med Israel i november, der kostede 174 palæstinensere livet. I sin tale til de fremmødte lover Meshaal aldrig at anerkende Israel, og han siger, at Hamas aldrig vil opgive sit krav på det israelske territorium. Palæstina er vores fra floden til havet og fra syd til nord. Der vil ikke komme indrømmelser på en eneste tomme af det land, understreger Meshaal og tilføjer, at Israel aldrig vil opnå legitimitet.

kilde og læs mere: JP

Når Meshaal er så klar i mælet kan det næsten ikke føre til andet end en krig til. Israel opgiver ikke Israel og HAMAS heller ikke. Så hvad gør man? En 2-statsløsning duer ikke, da Israel ikke opgives af HAMAS (palæstinenserne), så er en 1-statsløsning atter på tale. Store dele af israel vil være enig og også PLO, PFLP, HAMAS. Hvordan udformes en 1-statsløsning? Skal Jordan erobres af Israel og reetableres som palæstina? En stat for jøderne, En for muslimer, men af praktiske grunde, ikke af racistiske grunde. Enhver har ret til at tro på hvad de vil og leve ud fra egne behov.

Der er ingen grund til at antage, at man er født mere kriminel eller syg i hovedet fordi man er muslim, jøde, zionist, kommunist osv. Personlige egenskaber og religiøs eller politisk holdning er 2 forskellige ting. Der findes jo også jødiske skoler, muslimske skoler osv og det er ikke racistisk, men af praktiske grunde, så at dele muslimer og jøder op i 2 enklaver i Israel, Gaza, Jordan er for at styrke BEGGE parters ønsker og ikke for at undertrykke.

Politisk holdning og kriminalitet (der skal dømmes af en dommer) er 2 forskellige ting, så muslimer, indvandrere og arabere og asylansøgere er ikke pr definition dårligere mennesker. Kriminalitet er en nødløsning, fx asylansøgers pusheri omkring halmtorvet. Asylansøgere har mistet tillid til deres eget samfund og tør ikke have tillid til Danmark og derfor skynder de sig at tjene nogle penge, så de er klar, hvis Danmark svigter. De tør ikke rejse hjem og de tør ikke stole på Danmark og sikrer sig flere penge som nødløsning. De er som lus mellem 2 negle. Hvad løsningen er ved jeg ikke, hvad synes du?

Written by semit

9. december 2012 at 13:20

Lagt i Israel

Den etniske udrensning af jøder

leave a comment »

Written by semit

8. december 2012 at 20:36

Lagt i Israel

Yeminite history and 1.000.000 refugees

leave a comment »

I forbindelse med Israels oprettelse i 1948 skabtes der små 1.000.000 jødiske flygtninge fra især de arabiske lande og hvad der er mere kendt er 6-700.000 arabiske flygtninge fra det nyoprettede Israel til deres omgivelser. I Yemen skabtes de yeminitiske flygtninge på baggrund af, at jøderne blev upopulære, da Israel blev oprettet. De jødiske flygtninge kræver ikke ret til kompensation på deres huse og jord eller retten til at vende tilbage til forhold før de lokale ‘progromer’. I modsætning til araberne, der flygtede fra Israel, kræver de (afhængig af hvor man læser) kompensation for tabt jord og land og ret til tilbagevenden.

Man kan måske sige, at hvis araberne fra Israel/x-Israel kræver ret til kompensation og tilbagevenden, så må de små 1.000.000 jødiske flygtning efter Israels opettelse, kræve det samme.
På baggrund af, at jøder blev upopulære i Yemen, etableredes operation MAGIC CARPET der bragte 49.000 jødiske yeminiter til Israel. Senere blev det til Operation Salomon og Moses, der gjaldt redning af æthiopiske jøder.

Der findes dokumentation på ovenstående:

Written by semit

8. december 2012 at 20:35

FN og resolutioner

leave a comment »

Written by semit

8. december 2012 at 20:34

Lagt i Israel

Boney M er hård kost for palæstinensere

leave a comment »

For 2½ år siden var der musikfestival i Ramallah hvor discogruppen Boney M var inviteret. Arrangørene havde bedt sangerinden Maizie Williams ikke at spille ‘RIVERS OF BABYLON’ fordi den indeholdt nogle linier fra salmernes bog, der sammenkæder jøderne med Israel via datidens zionisme. Men hvad er det så, der er så provokerende?

River’s of Babylon

By the rivers of Babylon
Where he sat down
And there he went
when he remebered Zion.
For the wicked, carry us away
captivity require from us a song
How can we sing King Alpha’s song in a strange land?

So let the words of our mouth
And the meditations of our hearts
Be acceptable in thy sight
Here tonight

By the rivers of Babylon
Where he sat down
And there he went
when he remebered Zion.

For the wicked, carry us away
captivity require from us a song
How can we sing King Alpha’s song in a strange land?

og så udgaven fra salmernes bog:

By the rivers of Babylon, there we sat down, yea, we wept, when we remembered Zion.

Upon the willows in the midst thereof we hanged up our harps.

For there they that led us captive asked of us words of song,

and our tormentors asked of us mirth:

‘Sing us one of the songs of Zion.’ How shall we sing the Lord’s song in a foreign land?

If I forget thee, O Jerusalem, let my right hand forget her cunning.

Let my tongue cleave to the roof of my mouth, if I remember thee not;

if I set not Jerusalem above my chiefest joy.

kilde: PSALM 137 & Elderofziyon

Hør musikken, der er tekstet, og bedøm selv.

Written by semit

7. december 2012 at 21:30

Chanukah I Byen!

leave a comment »

Man. d. 10. dec. 2012
kl. 17.30 :
Danmarks største Chanukiyah

Lystænding og fest på Rådhuspladsen

(gratis)

Underholdning! musik! gaver for børn!

Sjov for alle aldre og typer!! Danmarks største Menorah –
Hilsen fra: Lars Aslan Rasmussen, medlem af Borgerrepræsentation
Den israel ambassade, MT

Kl. 18.30  -Indendørs fest i Rådhuset- rådhushallen!
Bl.a.Mini-tivoli, lækker mad, Chanukahgaver og underholdning for børn, klezmer-musik,

Underholdning og aktiviteter for alle.

 Billetforsalg til fest: voksen 100 kr, børn 60 kr.
Ved døren: voksen 130 kr, børn 80 kr.
Billeter kan også købes her
Hver aften er der lystænding på Israels plads, samt forskellige aktiviteter. 

Foruden den store Menorah på Rådhuspladsen vil der i år gennem hele Chanuka være opstillet en miljøvenlig Menorah  på Israels Plads.

Written by semit

7. december 2012 at 20:00

Lagt i Israel

Mads Gilbert og Israel

leave a comment »

For store dele af det jødiske miljø i Norge står den venstreekstremistiske kommunist Mads Gilbert som en af Norges førende antisemitter og jødehader sammen med nynazister. Gilbert, som har støttet Stalin, bagatelliserede angrebet på World Trade Center og har fremsat grove løgne i forbindelse med Israels forsvarskrig mod Hamas. Han bliver interviewet af Det Norske Turistforeningens blad Fjell og Vidde. Det har givet skarpe reaktioner blandt mange jøder …

Læs mere.

HONESTREPORTING om Mads Gilbert

Written by semit

7. december 2012 at 16:19

Lagt i Israel, Norge

Sudan opdager zionistisk grib

leave a comment »

Sudans medier fik travlt med nyheden om, at Darfur-myndighedern havde fanget en grib bærende israelsk spionudstyr. Den mistænkte fugl blev opdaget med en israelsk GPS-chip og et mærkat med “Israel Nature Service” og “Hebrew University of  Jerusalem”.  Khartoums medier hævdede, at anordningen var i stand til at tage billeder og sende dem tilbage til Israel, men Israels National Parks Service afviste påstanden og siger at mærket og GPS-chippen havde til formål at spore migration.

Spændingerne mellem Israel og Sudan har været høj siden et mystisk luftangreb på en stor våbenfremstillingsvirksomhed i Khartoum i oktober. Sudan beskyldte Israel for angrebet.

Kilde: Elderofziyon

Written by semit

7. december 2012 at 12:38

Lagt i Israel

45 countries have higher rates of poverty than Gaza

leave a comment »

Written by semit

6. december 2012 at 21:14

Lagt i Israel

Hamas M75 Perfume

leave a comment »

En virksomhed i Gaza har lancerert en ny duft, for mænd og kvinder, kaldet M75 – det navn, Hamas gav Fajr-5 raketter, de skød mod Tel Aviv. Lederen af ​​parfumeselskabet, Shadi Adwan, har planer om at lancere parfumen på lørdag for at fejre 25-årsdagen for Hamas. Adwan (hvis navn kan oversættes til “aggression”) sagde, at parfumen blev “dedikeret til dem, der elsker duften af ​​sejr,” og understregede, at virksomheden “ønskede at minde Gazas indbyggere om sejr, uanset hvor de er, og hvor de kan lugte sejr selvom de var i Kina”. Han sagde, at duften “lugter af ​​stolthed og værdighed.” Der er to forskellige versioner, en for mænd og en for kvinder, og vil i første omgang være tilgængelig i begrænsede mængder, kun for Gazas indbyggere.

Til Gaza’s 25 års jubilæum er der udviklet et nyt logo. Man må sige, at det er Israelfjendsk, eller hvad ?

Hamas’ logo til deres 25 års jubilæum

Written by semit

6. december 2012 at 18:03

Lagt i Israel

%d bloggers like this: